Ingeborg's kommunikasjon og kulturblogg !

Som jeg har fortalt deg før, er planen å velge ut en episode fra dansk Paradise Hotell, en norsk fra Paradise Hotell, og en fra svensk Paradise Hotell. Jeg skal analysere alle tre episodene hver for seg ved hjelp av retorisk analyse, og deretter sammenligne disse for å prøve og finne ulikheter og likheter mellom de forskjellige landene. For det meste foregår dette innen talekunst eller måten å oppføre seg ovenfor andre mennesker på.

Her er episodene jeg har valgt ut:

 

http://www.tv3play.no/play/239686/

 

http://www.tv3play.no/play/228975/

 

http://www.tv3play.no/play/231926/

 

Grunnen til at jeg har valgt ut disse episodene er fordi alle innholder noe som kalles "Pandoras eske". Dette er en mulighet for deltagerne til å stille anonyme spørsmål til hverandre. Her ender det ofte opp med heftige diskusjoner, mye løgn, og generelt mange forskjellige måter for å uttale seg smartest mulig på.

 

Så det jeg tenkte jeg skulle spørre deg om i dag, var om det holdt å ta for seg det meste av den retoriske analysen utifra disse scenene som inneholder Pandoras eske? Jeg føler det blir lettere å gå skikkelig inn i talekunsten utifra disse scenene, da det er her ting som regel virkelig kommer frem. Og da vil det også bli mer detaljerikt kanskje, i motsetning til om jeg skulle ta analysen utifra hele episoden?

 

Kan selvfølgelig ta hele hvis du føler det ikke holder, men er bare et lite spørsmål. Tanken var egnetlig å ta de scenene jeg føler det er mest og hente, så kan godt hende det blir et par til i tillegg til Pandoras også, det spørs litt på episoden.

 

 

Nå i de moderne tider har kommunikasjonsmetoder blitt tatt opp på et helt nytt nivå. Runer og inngraveringer på stein er blitt erstattet med b.la post, e-mail, messenger, facebook, nettby, skype og diverse medier. Det er mye lettere for mennesker å komme i kontakt med hverandre, sett i forhold til før i tiden. Denne nye teknologien er selvfølgeligvis en utrolig forbedring for menneskeheten, men alle saker har jo to sider. Kan dette sees på både det gode og det onde?

Jeg har i dag valgt å ta utgangspunkt i den verdenskjente nettsiden >FACEBOOK<, som har knyttet mange forskjellige individer og kollektivistiske kulturer sammen. Facebook er jo en kontaktside via nett, som mennesker kan bruke til å holde kontakten med gamle bekjente, knytte kjennskap til nye mennesker, og ikke minst for å "følge med i tiden". I tilegg til dette er det et nyttig virkemiddel til å holde følge med viktige hendelser i hverdagen, som f.eks bursdager og andre ting som skjer. Facebook er også brukt til diskusjoner, debatter og forskjellige grupper man kan melde seg inn i for å vise interesse.




Det sier seg jo selv at denne kommunikasjonsmetoden foregår mer på det ikke-verbale stadiet, heller enn det verbale. Kommunikasjonen er derimot oppbygd på samme måte som i kommunikasjonsmodellen. Avsender sender ut et budskap, som må gå gjennom en spesiell kanal og diverse kulturfiltere (dette kommer ann på), for så å bli avkodet hos mottaker, og slik fortsetter det i en syklus. Også her kan "støy" utenifra skape misforståelser for samtalen.

Når jeg sier at det kommer ann på om budskapet må gå gjennom diverse kulturfiltere, er dette fordi dette kan gå begge veier. Siden facebook er såpass utbredt, er det selvfølgeligvis både mer eller mindre like kulturer, men også fullstendige motsetninger. Dette vil si at vi som brukere ikke bare er nødt til å bruke intrakulturell kommunikasjon, men også interkulturell komunikasjon. For at dette skal gå riktig for seg, er det viktig at brukerne har god kommunkativ kompetanse, og at de klarer å sette seg inn i andres kulturer, og se alle sider fra forskjellige ståsteder. (Kulturrelavistisk).

I henhold til det jeg har skrevet nå, får vi et inntrykk av at facebook bare er fryd og gammen, og at den enkleste sak i verden er å være hyggelig mot andre mennesker. Men er det nå slik? Desverre finnes det like mange etnosentriske mennesker på facebook, som det for så vidt gjør rundt om i verden også. Mobbing på nett, rasisme og trakkaseringer er fenomener også her. Når man putter så mange forskjellige kulturer og individer på et sted, så blir det litt slik. Dette har kanskje noe med at veldig mange mennesker har stereotypier/fordommer mot ting som er annerledels? Fremmedfrykten får de til å handle dumt, og kanskje henge ut personer som ikke har fortjent det på noen som helst måte, bare pga kulturell bakgrunn. For å støte bort dette problemet, er det viktig at folk kan teknikken med en kulturell neddykking (kommunisere på en riktig måte, med mennesker fra andre kulturer).





En annen sak når det gjelder kommunikasjon over nett, er at det kanskje kan være lettere å skrive akkurat det man mener. Dette kan jo føre til både fordeler og ulemper. Med en positiv vinkling, kan det jo føre til å lettere knytte nye bekjentskaper. Man tørr kanskje å skrive litt mer udypende ting. Og det er kanskje lettere å skrive, heller enn å føre en direkte tale. På den dårlige siden har vi jo dette med nettmobbing (som jeg allerede har nevnt), og det kan også føre til kryssing av diverse sværer, for så å få personer til å føle seg utilpass og ubekvemme. De intime og personlige sfærene blir de værste å krysse, hvis du ikke er innenfor disse fra før av.

Men kort oppsummert er facebook og andre nettsteder en fin utvikkling for samfunnet, etter min mening. Selvom det selvfølgeligvis har mange ulemper, er det fordelene som topper kaka. Samfunnet vårt er hele tiden i utvikling, og mesteparten er på det positive. Kommunikasjon med omverdenen er mye lettere nå enn før, og dette fører til ulike kulturer som møtes, og en stor globalisering. Hvor vidt dette bare er positivt, kan ethvert individ spørre seg selv om.

Dette er (i følge Michael Moore,som i tilegg er produsent av produktet), en politisk dokumentar. Politisk stemmer naturlig nok, men for så vidt sjangeren kan kalles dokumentar, kan vi vel stille et lite spørsmålstegn bak? En dokumentar skal ta for seg flere sider av en sak, slik at seeren skal gjøre seg opp en egen mening. Mens i dette produktet har Michael Moore fått alle sider til å sette George Bush i et dårlig lys. Meningen er kanskje å hindre gjennvalg av presidenten?

Dokumentaren fremstiller hele hendelsen bak 11 september, som G. Bush sin feil, og at tiltakene han har gjort mot det er helt nytteløse. Han har heller ikke kommet seg dit han er i dag pga. sin politiske dyktighet, men heller fordi "pappa er stinn av gryn". Så i det fulle og hele er hele dokumentarens mening å sette Bush og det politiske amerika i et relativt dårlig lys.

Klippinga i filmen er veldig dramatisk, den skifter ofte, og i tilegg til bilder som skaper et veldig kaotisk scenario. Vi ser mennesker som gråter, tårn som styrter, fly-krasj og i det fulle og hele veldig mye tragedie. Deretter skifter vi over til Bush som enten golfer, slapper av, tar seg en ferie og egentlig ikke gjør noenting. Meningen med dette er vel igjen å gjøre Bush til et null, som ikke har evner til å gjøre noe som helst med saken.





Når det gjelder appellformene som er brukt i denne dokumentar, velger Moore å spille mest på etos og logos. Det sier seg vel selv at det er et riktig valg å spille på etos, når det er så mye følelser blandet inn i hele denne hendelsen om 11 september. Når Moore spiller på følelsene til folk, har han tatt for seg mennesker som er innblandet i tragedien, enten ved at de har vært tilstede, eller at de har mistet  nære bekjentskaper. Når han bruker logos, er det mest for å argumentere logisk for hvorfor Bush ikke burde bli gjennvalgt, og hva feilene han gjør skaper. I det fulle og hele er Bush politisk svak, ifra sidene vi ser fremstilt av han.

Michael Moore har nok fremstilt filmen som en dokumentar for å skape en troverdighet, slik at det er lettere for seerne å skjønne budskapet, selvom kanskje dette ikke er det riktige? Det for bli opp til hvert individs forståelse og tankegang.

I dag skal jeg ta for meg teksten "Smeden og Bakeren", og deretter lese den utifra de fire nye leserteoriene vi har lært om, nemmelig nyhistorismen, historisk-biografisk metode, leser-respons og nykritikken.

Jeg valgte da (som dere sikkert har skjønt ut ifra tittelen på bloggen) smeden og bakeren, som er et dikt skrevet av Johan Herman Wessel i 1789. Det handler først om fremst om en smed med et veldig temperament, som i beruset tilstand, klarer å drepe en av sine fiender i en bar. Dette stilles selvfølgelig til rettsak, og det hele ender med at smeden for dødstraff. Eneste haken er vel at dommerpanelet finner ut at den uskyldige bakeren skal overta dødstraffen, siden det finnes to bakere i bygda, men bare en smed. Det hele gir jo bare sååååå mye mening, syns ikke du ? Men uansett, here we go!

Vi starter med å vurdere teksten utifra den nyhistoriske måten å tenke på. I nyhistorismen er det viktig å sette teksten i sammenheng med tiden den ble utarbeidet på, som i dette tilfellet er i slutten av 1700-tallet. Først og fremst kan vi jo ta for oss selve språket. Det er veldig tydelig at denne teksten ikke er skrevet på vår tid, fordi forfatteren har brukt mange ord og utrykk som vi aldri i livet kunne brukt i den moderne tid. Setningene er også sammensatt på en veldig "rar" måte, eller uvant om du vil. Sist men ikke minst kan vi jo ta for oss hvordan dette diktet ender, hvis vi skal ta handlingen akkurat på ordene. Det ender som sagt i at bakeren (som er helt uskyldig), må ta støyten for noe en annen har gjort. Dette er jo så langt fra rettferdig som det er mulig å komme, og i vår tid vil det sees på som litt primitivt, mens på den tiden var det jo en måte å tenke på. Bygda var jo avhengige av og ha en smed, så derfor lot de det gå utover noen som ikke var en mangelvare, nemmlig bakeren. Alt dette kommer tilbake til at diktet er preget av samfunnet på tiden det ble skrevet i.

 Så skal vi se på diktet fra den historisk-biografiske metode. Selve historien svart på hvit, er vel litt vanskelig å koble til forfatteren i dette diktet. Men hvis vi går litt dypere, og ser på moralen i diktet, kan vi derimot finne ut noe. Når jeg tolket dette diktet, kom jeg frem til at det var enten urettferdighet, eller at man burde leve livet fult ut, mens man enda kan. Dette kan jo reflekteres med at forfatteren enten har blitt urettferdig behandlet i fortiden, og derfor ville skrive diktet ut i fra det. Men det kan også reflekteres med at noe har skjedd med han, eller omkretsen hans, som inspirerte han til å annbefale folk å leve mens de kan! Det kan jo f. eks også hende at han er en ordenlig morogutt, som bare ønsker å be folk om å "læva livet". Diktet er skrevet i en ganske humoristisk og usakelig form, så dette kan jo godt være tilfellet!

Når det gjelder leser-respons, kan jeg vel si at dette er min personlige favoritt, for her kan jeg nemmelig si min egen tolkning av teksten! Hvordan hver og en person velger å tolke teksten, kommer jo selvfølgelig helt ann på faktorer som kjønn, alder osv. Jeg (som den positive sjel jeg er), velger å tolke teksten som et budskap om å leve livet mens man kan, glede seg over de gleder man har, droppe bekymringer, og rett og slett benytte sjansene sine! Man vet aldri når livet plutselig skal få en brå stopp. Nå vet jo ikke jeg hvordan en 50 år gammel mann hadde tolket dette diktet, men det som er helig med denne leser-teorien, er at det trenger jeg ikke heller!





Og sist, men ikke minst skal vi reflektere diktet med hensyn til den nykritiske metoden! Her er det helt uvesentlig å vite hva forfatteren har ment med verket sitt, men det skal leses som et selvstendig og språkelig produkt. Språket som er brukt i dette diktet, er veldig lystig og humoristisk (i forhold til innholdet, som egentlig er dønn seriøst). Hvis man sier temaet er at man skal leve livet, kan jo dette lett koples opp til språket i teksten, så det hele blir et positivt budskap. Språket skiller seg veldig ut fra vårt eget hverdagsspråk, og dette gjør at man virkelig må sette fart på "de små grå", for å få med seg innholdet. I tilegg er det brukt endel artige fraser, og dette gjør at man blir veldig oppslukt av teksten, og det finnes mange spenninger som holder teksten og interessen gående.

Det var alt for meg i dag, enjoy!

I den siste perioden har vi hatt om kapittelet Tekst og samfunn. I dette temaet har vi lært om forskjellige begreper som f.eks momenter, modier, og forskjellige versjoner av kontekst. En kontekst er alt som trengs av grammatikkunnskap/ordbok for å forstå en ytring. For å forstå en tekst fult ut, må det være en sammenheng i den. Dette kaller vi koherens. Innenfor kontekst har vi i forskjellige lag, tekstuell kontekst, situasjonskontekst og kulturell kontekst.

Tekstuell kontekst er at forskjellige ord/benevninger kan ha ulik betydning for forskjellige mennesker. F.eks så vil noen mennesker navngi kona si som "kjærringa si" og mene det positivt, mens for andre er dette helt på jordet, og de vil ta det negativt.
Situasjonskontekst er når man setter situasjon og rolle i fokus i en tekst. Innenfor dette finnes også noe vi kaller for Kairos, som er når taleren bruker tid og sted til sin fordel.
Kulturell kontekst er når kultur er i fokus. F.eks hvis vi er i norge, vi er ungdommer, vi er elever osv. Alle disse stadiene tilhører forskjellige kulturer, og det er disse kulturene som er konteksten.

I forrige time så vi også en film som het "Evig solskinn i et plettfritt sinn". Men pga at jeg forsovet meg, og mistet den første bussen så fikk jeg kun med meg de siste tre kvarterene av filmen, og klarte derfor ikke sette meg så inn i filmen. Jeg syns egentlig det virker som en veldig snål film, så det hadde kanskje vært en fordel å se starten, for å forstå slutten. Derfor kommer jeg ikke til å gå noe nærmere inn på dette.





Jeg slenger på et bilde fra det forrige prosjektet vi hadde, bare for å få litt andre innspill i innlegget. Enjoy!

Det er en viktig del av din hverdag, og du kan enkelt og greit ikke leve uten! Dagens innlegg skal handle om mat.
Forskjellige matkulturer kan varriereveldig, avhengige av hvor du er i verden. Asia er kjent for kylling, ris og diverse grønnsaker. Vi er alle kjent med Italia's herlige pasta og pizza-retter, men hva er matkulturen i Norge?

Hvis man skal tenke på de tradisjonelle rettene, vil man med engang si at norsk matkultur er retter som f. eks "kjøttkaker og brun saus", "flattbrød", "lefser", "rømmegrøt" osv. Men i det nyere samfunn har vi jo hjelpemiddler som tv, radio osv, hvor det går mange forskjellige matprogrammer man kan se på for å lære å tilbrede nye retter. Dette gjør jo at de forskjellige matkulturene går på tvers av landegrenser, og vi får inn nye innspill fra andre land. Dette gjør jo kanskje at det blir vanskeligere å definere hva slags mat vi egentlig spiser?





I tilegg blir det mer og mer vanlig for folk å ta den enkle veien. Hurtigmat som fjordland, grandis eller fastfood fra McDonalds eller BurgerKing er så mye enklere å tilbrede, enn og faktisk ta seg bryet med å lage noe avansert.

I mitt hjem er mamma veldig glad i å lage mat (jeg klager IKKE, for å si det slik), og hun klarer å balansere alt dette på en fin måte. Vi har ofte forskjellige matkulturer fra andre land, i tilegg til de tradisjonelle, norske rettene. Og som alle andre familier, slår vi til med litt fastfood en gang i blandt, men litt kos må man jo få lov å ha?

-Ingeborg D

Som dere ser, så handler dette klippet om en mann som er ute på date, og uheldgivis møter sin (litt?) tvilsomme eks-kjæreste. Jeg skal nå prøve å knytte dette opp mot  fagord og helheten vi har vært gjennom i dette kapittelet om Verbal kommunikasjon.

Konteksten er en direkte pinlig hendelse på en bar, hvor to mennesker som pleide å være kjærester, møter hverandre igjen på den ene partens date. Jeg vil nok påstå at eks-kjæresten i denne situasjon slett ikke har noe særlig innslag av kommunikativ kompetans i dette videoklippet. Hun tenker ikke særlig over hva hun sier eller hvordan hun oppfører seg, men er nok mest opptatt av å ødelegge daten til sin eks.

Det oppstår ikke så mye problematikk på selve språket, siden alle personene snakker samme språk, og er fra relativt samme kultur (nå regner jeg alle under en standar norsk kultur). Sjargongen i denne situasjonen er en samtale mellom to voksne, norske mennesker, uten innslag av dialekter eller slang. Eksen derimot, snakker mer på en litt barnslig måte, og informerer om hva hun skal gjøre og tenker til enhver tid. Alt hun sier er ment for å sabotere.

Det var egentlig det jeg hadde om denne teksten, så får vel bare satse på at det holder !

-Ingeborg Dobloug

Nå fikk vi akkurat i oppgave av læreren vår Johanne, å repetere noe av stoffet vi gikk gjennom i timen i dag. Vi startet på et nytt kapittel som omhandler verbal kommunikasjon. Dette er da det motsatte av å bruke kroppsspråk til å utrykke seg selv i samtaler, altså å bruke snakkeferdighetene (hvis man kan kalle det det )

Jeg synes egentlig det var en ganske morsom time, en av grunnene til det var jo det fantastiske rollespillet vi hadde i starten av timen. Joahnne tok ut 8 elever fra gruppen ( og som de ivrige, skoleflinke elevene som vi er, meldte vi oss selvføgelig frivillig ), som videre fikk diverse roller vi skulle utføre. Noen skulle være gjenntagere, altså å gjennta det alle sier på en annen måte for å virke smart, noen skulle være spydige og le av alt de andre sa, noen skulle være ukonsentrerte og rett og slett ikke følge med, og til sist var det noen som skulle observere hvordan alt dette ble tatt imot i klassen. Resten av elevene var selvfølgelig utvitende om rollene våre. Vi merket oss litt hvordan våre utsagn ble tatt imot i klassen. Noen ble sikkert litt sjokkert, andre provoserte, mens noen ble kanskje litt usikre på det de akkurat hadde sagt?




Karoline, Sara og jeg fikk rollene som å være spydige, frekke og generelt slenge upassende og sårende kommentarer i hytt og pine. Jeg må få si, at det var egnetlig litt gøy ! Haha, men det var nok mest pga hele settingen.


Timen i dag var uansett en veldig morsom time, og jeg syntes det var et bra opplegg for å utforske hva verbal kommunikasjon er. Det er lærerrikt å kunne gjøre slike ting, for det fanger oppmerksomheten til de fleste, og da blir det en konsentrert og vellykket time ! Etter min mening ivaffal.

Først og fremst vil jeg bare få nevne at fordi jeg ikke var med på filmen East is east, så kommer jeg til å bruke andre eksempler enn de påkrevde.

Interkulturell kommunikasjon vil si å kommunisere på tvers av forskjellige kulturer. Som jeg nevnte i forrige blogg, kan kultur være så mangt, og det kan enten følge det dynamiske kulturbegrepet, eller det beskrivende. Derfor er det igjen vanskelig å sette fingeren på akkurat hva interkulturell kommunikasjon er, men vi får da vel gi det et forsøk.



Det finnes mange forskjellige kulturer, og det er ikke sikkert alle disse barnene vet hvilken vei de skal velge når de blir eldre.

Først og fremst må vi tenke oss om i forhold til hva vi egentlig mener med kryssning av kulturer. Mener vi kommunikasjon mellom mann og kvinne? Mener vi en telefonsamtale mellom en nordmann og en pakistaner ? Eller mener vi  rett og slett en dialog mellom en kristen og en muslim? Det er så utrolig mange forskjellige kulturer å velge mellom, og absolutt alle mennesker tilhører en egen kultur. Selv vil jeg beskrive meg som en typisk, norsk ungdom. Jeg driver med hest og fotball på fritiden, går på skolen, er med mine venner osv. Foreldrene mine er begge norske, og jeg har ingen innslag av en utenlandsk kultur eller andre religioner. Både min mor og min far jobber, og det finnes ikke "Pater familias" i mitt hus! Men det er jo ikke alle som har det slik? Hva med de som står med et bein i to vidt forskjellige kulturer, klarer de å følge begge to?

Det finnes mange utfordringer i et liv mellom to kulturer, og da spesielt når kulturene er vidt forskjellige fra hverandre. Ta f.eks en helt normal ungdom som har vokst opp i Norge og fått innspill av norsk kultur gjennom skole, venner og fritid. Når han kommer hjem derimot, kommer han inn i en helt annen verden, nemmelig en verden av muslimsk tro, normer og skikker. Foreldrene er veldig etnosentriske, og setter seg og sin religion veldig i sentrum. De forventer at datteren skal følge retningen de har valgt ut for henne, nemmelig et arrangert ekteskap som tilsvarer et liv der kvinnen har ansvar for hjemmet, og mannen er forsørger og økonomisk ansvarlig. Men er dette veien for henne? Kanskje er hun mer begeistret for den norske kulturen hun har fått inn gjennom et liv utenfor huset ? Kanskje ønsker hun et liv der hun selv kan være ute i arbeid, spise grisekjøtt, gå i normale klær o.l? Utfordringene kan være spesielt ekstreme om både foreldrene og vennene hennes er etnosentriske i forhold til hennes valg av religion og livsretning, og ingen av partene godtar den andre muligheten.

Selvfølgelig kan det være flere komplikasjoner også, nemmelig fordommer og stereotyper. Begge deler kan oppstå når noe er fremmed, men fordommer er litt mer ekstremt enn det stereotyper er. Ta f.eks hvis foreldrene har fordommer mot den norske kulturen, og de norske vennene har fordommer mot den islamske tro? Hvordan skal jenta kunne avgjøre dette basert på hvem hun vil prioritere?


Her er det et eksempel på dilemmaet med å velge en kultur ovenfor en annen. Dette er muligens en smule overdramatisk, og jeg tviler på at alle situasjoner er lik denne, men alikevel.

Konklusjonen trekkes med at å ha et bein i to kulturer kan være utrolig krevende, og for mange skaper dette problemer. En løsning er hvis det alle partene klarer å få til en intrakulturell kommunikasjon, dvs å godta hverandres kultur og forstå seg på hverandre. Dette gjør at ingen komplikasjoner oppstår, og det slipper å bli dramatiske valg. Altså, en løsning for ethvert enkelt individ på denne jord !

-Ingeborg Dobloug

Ja, dette første innlegget på den nye bloggen skal da handle om hvordan norsk kultur kan "sammenlignes" med det dynamiske og det beskrivende kulturbegrepet.

Som alle vet, kan kultur være så mangt. Hos noen så hopper tankene fort over til kunst, litteratur, historie osv, mens noen tenker mer på adferd i hverdagen, meninger og rett og slett på de forskjellige måtene vi mennesker oppfører oss på. Aller først vil jeg bare starte med å prøve og definere det beskrivende og det dynamiske kulturbegrep.

Det beskrivende kulturbegrepet skal i hovedsak beskrive menneskers ulike livsformer, skikker, normer etc. på en fordomsfri og objektiv måte. I de eldre tider derimot, klarte de ikke helt å oppfylle dagens krav ( hvis man kan kalle det det ), da de var mye mindre objektive og beskrev de rasene som var ulike fra dem selv, på en lettere rasistisk og nedverdigede måte.

Det dynamiske kulturbegrepet derimot, går mer ut på at kultur ikke er forskjellige grupper man kan plassere mennesker inn i. Kultur er noe som er i konstant endring. F.eks  når du går ut i hverdagen og tar et valg, så vil kulturen din endre seg avhengige av det valget du tok. Jeg tar en setning direkte fra heftet vi fikk utdelt nå, nemmelig at " kultur er vår stadige nyfortolkning av situasjoner i møte med andre". Håper dere fikk et bedre inntrykk av dette nå, så da tar vi fatt på selve oppgaven!





Når mennesker utenifra (i form av turister, innvandrere etc) tenker på nordmenn, så hopper tankene mest sannsynlig til litt overlegne mennesker som elsker turer i skogen og på fjellet. Vi tar gjerne med oss matpakke, som består av kvikk lunch, appelsiner og brødskive med leverpostei, og vi blir ihvertfall ikke redde når vi møter på noen tusser og troll her og der ( for dette er en heeeeeelt normal del av hverdagen.)

Det er vanskelig å definere den norske kulturen eksakt, men jeg får gjøre min beste ut i fra mine egne synspunkter om dette temaet. Nordmenn generelt har nok et helt annet forhold til kommunikasjon enn det de fleste utlendinger har. Hvis du vandrer nedover en gate i f.eks tyrkia eller italia, vil du få mange blikk og kommentarer slengt etter deg, og utlendingene har heller ikke noe problem med å ta kontakt hvis de ønsker det. I norge derimot, så merker du fort forskjellen, da menneskene her ikke er fullt så frempå i offentlighet, og spesielt ikke med mennesker de ikke kjenner. Man kan derfor konkludere dette med at den enkelte nordmann er litt mer tilbakeholden og sjenert om du vil, enn en italiener vil være. I tilegg så har vi nok en tendens til fremmedfryk, altså det å være litt redd for religioner, livssyn og livsformer som er annerledels fra våre egne. Dette kan nok sammenlignes med det eldre beskrivende kulturbegrepet, nemmelig å dømme andre mennesker pga dems opprinnelse, rase eller bakgrunn.






 I den litt nyere generasjonen derimot, har vi fått virkemidler som mobiltelefon, internett, diverse chatteprogrammer og millioner av andre kommunikasjonsmidler. Dette gjør at det er lettere for oss å kommunisere med utenlandske mennesker, for så å bli "inspirert" av dems normer, meninger, religioner osv. Her kan vi trekke inn det dynamiske kulturbegrepet, i og med at det handler om kultur i konstant endring etter hvert som du blir påvirket av en ytre krets.

Det var det jeg hadde, vi snakkes! - Ingeborg D